Min mann arvet en parsell/ sommersted som har vært i familiens eie siden 1952. Stedet ligger i innmark på Tjøme og ved sjøen.
Det har alltid gått en sti ,eller "vei" som det står omtalt i et skjøte fra 1895, rett forbi parsellen. Stien har fra gammelt, vært en kjerrevei men har grodd igjen til en sti i nyere tid. Denne har blitt brukt av allmennheten.
Da brua over til Tjøme ble bygd (rundt 1930) ble det raskt etterpå bygd ut en privat vei nesten frem til parsellen. Denne har vært brukt av familien så langt tilbake som min mann kan huske (han er 46 år). Etter at de fikk bil, har de også alltid parkert bilen på enden og ut på kanten av denne veien.
Nå har hans nærmeste nabo, som er fastboende bygd ut veien ytterligere og veien går helt inn til min manns parsell. Der har han laget en parkering som grenser inn til stien som går forbi parsellen. Min mann har fortsatt å parkere der han alltid er stått, men der bilen tidligere sto, er det nå laget grøft. Naboen har begynt å stille spørsmål om min mann har bruksrett på den veien han alltid er brukt, men vi kan ikke finne noen tinglyste dokumenter på dette.
Mitt spørsmål er om han kan gjøre hevd på bruksrett eller veirett på grunnlag av langvarig bruk? Hva med parkeringsrett?
I det gamle skjøtet fra 1995 står det at parsellen grenser inn til veien.
Har han rett til å kunne bygge ut veien ytterligere og inn til egen tomt, selv om stien/"veien" som går forbi er i naboens eie? Hvordan skal vi eventuelt gå fram?
Dersom de ikkje har gjort det allerede, ring til Statens Kartverk, dersom det er noko som er tinglyst nokon gong på denne tomta veit dei det. Du får kopi hos dei for 172 kr av tinglyst dokument.