Lafte selv

[hobbylafter]

God kveld!
Som nicket mitt tilsier liker jeg å lafte, og kunne tenke meg å vise en lafte framgangsmåte her på forumet. Tror kanskje det kan komme til nytte for folk(ihvertfall noen) med interesse for hytte/ hyttebygging. Skal man sette opp et mindre bygg, gir det en glimrende mulighet til å lære seg teknikken.

Velger du å lafte, får du et kjemperobust produkt/bygg som kommer til å vare i generasjoner. I tillegg til et fint bygg, tror jeg også at mange vil finne byggeperioden veldig trivelig. Kanskje spesielt hvis man driver sammen med noen.

Mvh
Hobbylafter

[Hans]

Værsågod! Del dine kunnskaper med oss andre, det setter vi pris på  :)

[hobbylafter]

Takk :D
Start med å legge første runde (omfar) med stokker i firkant, og la dem krysse hverandre i hjørnene. Stokkene legges rot mot rot og topp mot topp. Det vil si at i første runde består to av hjørnene av rotender, og to av toppender. I neste runde blir det omvendt, men det kommer jeg tilbake til. Ta en titt på et håndlafta bygg, så ser du hvordan stokkene er lagt med rot og topp annenhver gang.

Etter at stokkene er lagt i firkant, må man lodde stokkene ( tenker da at man bruker sideskåret tømmer), så de flate sidene kommer mest mulig i lodd. Når dette er gjort, må diagonalen kontrolleres. Etter nødvendige justeringer slik at diagonalmålet stemmer, merker man av på understokken hvor overstokken skal være.

%

[hobbylafter]

Etter at en har merket av hvor overstokken skal gå i forhold til understokken, starter jobben med å lage "knutene" som holder hjørnene sammen. Først  merker man av og lager et spor i overkant av den underste stokken. Bredden på sporet skal være en halvpart av stokkbredden. I dette eksempelet er stokkbredden skåret ned til 15 cm. bredde. Bredden på sporet blir da 7,5 cm.

Når det gjelder hvor dypt man skal lage sporet, lar jeg dybden på sporet bli halvparten av den avstanden som overstokk skal laftes ned i understokk. Min overstokk skal ned 18 cm. i understokk, og derfor blir dybden på sporet 9 cm.i dette tilfellet.

Etter at sporet( som noen kaller garpa) er skåret med motorsag, brekker jeg skivene løs med øksa og så bruker jeg huggjern og treklubbe til å renske opp med.

[hobbylafter]

For at overstokken skal klype/kile seg godt fast i understokken må det lages skråplan på begge sider av understokken i det området der understokk møter overstokk. Disse skråplana kalles for kinninger. På bildet er kinningene merket av.

[hobbylafter]

Når det gjelder kinninger vil man se at det er mange varianter ute å går med tanke på bratthet. Har heller ikke funnet veldig klare svar på hvor bratt en kinning skal være i den laftelitteraturen jeg har lest. Av den grunn har jeg gjort litt feltarbeid på området, og målt brattheten på kinningene på gamle lafta bygg som har holdt formen godt (Nå skyldes nok det også valg av virke  og spesielt  at man ikke bruker tømmer som er veldig venstrevridd( venstrevridde stokker er veldig ustabile)).
Allikevel  mener jeg at brattheten på kinningene er viktig for stabilliteten til bygget da man ved bratte kinninger får en kraftigere kileeffekt som holder stokkene der de skal være uten at stokkene  ruller/skrur seg ut den ene eller andre veien.

Etter å ha målt kinningenes helning på diverse eldre lafta bygg som har holdt seg godt har jeg kommet til at kinningene bør ha en bratthet på mellom en til åtte og en til ti. Det vil si at skal du lafte en stokk ned  tolv centimeter, bør du gå inn 1,5 centimeter i overkant og sette merket. Det blir altså der linja som markerer kinningen møter sporet/garpa  i overkant av stokken(Se forrige bilde).  Ytterpunktene for kinningene i stokkens lengderetning er mer et smaksspørsmål. Jeg bruker elleve centimeter fra garpa. Det fungerer fint når stokken ikke laftes ned mer enn tjue centimeter. Er stokkene grovere enn dette, bør avstanden ut fra garpa være lengre. Det viktigste er at kinningsflata er stor nok for stokken som skal ned.

På bildene ser du hvordan jeg lager kinningene. Stå støtt( det gjelder alltid når du lafter), legg tyngden over øksa og skjær tynne skiver til kinningene har fått den formen du vil ha dem. Jeg får det til å fungere best når jeg holder skaftet på øksa inn mot senteret  av sporet/garpa. Dette kan sikkert gjøres på mange måter. Prøv deg fram :)

[hobbylafter]

Jeg glemte å nevne at det er kjempeviktig at kinningsflatene er plane i det området der de møter overstokken. Det har å gjøre ned hvor tett vi får lafteknuten til slutt. Sjekk det mens du jobber ved å legge meteren på kinningen i dette området og "polere" med øksa til den er helt plan.

[hobbylafter]

Det siste som må gjøres med understokken er å høvle et fall fra knuten. Dette gjøres for at regnvann skal renne vekk fra knuten. La fallet være på ca. 5%. Går laftehodet 20 cm. ut fra ytterveggen , så høvler du et fall som går en cm. ned.

[hobbylafter]

Da er det klart for å tilpasse overstokken til understokken.
Dette gjøres ved at overstokken senkes loddrett ned over understokken. Først gjøres en grovmerking og et grovhugg, og så en finmerking og et finhugg.

Overstokken legges på understokken klar for senking. Vateret legges ann på understokkens kinning i området der undersiden av overstokken skal ende når den er ferdig lafta ned. Hold vateret vertikalt og sett av et merke nederst på flatsiden av overstokken. Legg deretter meterstokken ann på kinningen på understokken. La meteren rekke et stykke opp på overstokken. Strek deretter langs meterstokken på overstokken. Vinkelen på denne linja er lik vinkelen på kinningen. Parallellforskyv denne linja mot merket som du satt ved hjelp av vateret. Jeg pleier å legge meg en halv cm. innenfor merket. Prøv deg litt fram her. Legg deg litt lengre inn til å begynne med, og ta heller noen flere grovhugg før du er klar for finhugget.

Når det gjelder buen i overkant av hugget, lar jeg det være tre til fire cm. igjen i forhold til der den skal ende etter finhugg.

[hobbylafter]

På bildet er grovhugget tatt, og som du ser holdes det av materiale til en tapp som skal passe i sporet/garpa på understokken. Når tilpasningen er ferdig, etter finhugg, og stokkene er satt sammen skal det være ca. en cm. klaring mellom bunnen av garpa og opp til tappen. Dette er for at laftet skal kunne synke sammen uten at det blir heng her.

[hobbylafter]

Når man finmerker, for siste tilpassing mellom stokkene, trenger man et ripeverktøy som kalles meddrag. Dette merkeverktøyet brukes for å tilpasse stokkene til hverandre. Lafteverktøy er kanskje ikke så lett og få tak i, men fortvil ikke. Mitt meddrag har jeg laget av et brukt sagblad( som jeg kuttet ut en bit av med vinkelsliperen) og to jernstenger som ble sveiset sammen( Se bildet). Dette meddraget riper med fire cm. mellomrom på den ene siden og fem cm. på den andre.

[hobbylafter]

Finmerking:
Bruk vateret og merk to vertikale linjer, på overstokken, som starter fra de øvre hjørnene på understokken. Dra meddraget over understokken og merk understokkens bue på overstokken.
Legg merke til krysset mellom de vertikale linjene og buen(bilde).
Nå legger du meterstokken din på understokkens kinning, og fyller på med "meterstokkblader" til du har fått en tykkelse som går ut til krysset mellom buen og de vertikale linjene. Som bildene viser trengte jeg to blader for å nå ut her. Strek av langs meteren og stokken er ferdig merket.

[hobbylafter]

Nå er det bare å renske opp langs linjene etter finmerkingen og første knute er ferdig. Husk å skrå oppover og inn i overstokken når du hugger ut buen slik at du ikke får "heng" her. La det være 6-7 millimeter stigning fra ytterkant og inn mot tappen.

[Tverrdalen]

En svært interessant og oversiktlig forklaring. Kommer det noe mere?

[hobbylafter]

Hei, Tverrdalen!
Hyggelig at du likte innlegget, og at det var forståelig. Jeg har vært litt usikker på om jeg fikk det skikkelig fram.
Jeg kan vise hvordan man legger de neste stokkene, men da må jeg først få tatt noen flere bilder. Hjelper for tiden en venn med ei hytte som vi lafter med kjempestore stokker (stokkdiameter på opp til 60 cm), så da vil jeg bruke bilder av det.
MVH
hobbylafter

[hobbylafter]

Her er et bilde av de store stokkene vi lafter med nå. En får et inntrykk av stokkenes dimensjon ved å sammenligne dem med motorsagen.

[Tverrdalen]

Et  møysommelig arbeide dette ,med å få disse de knutene til å passe sammen. Hvor lang tid bruker en på å få tilpasset en knute?

[hobbylafter]

I forbindelse med at jeg laftet ned en syv meters stokk for litt siden, tok jeg tiden, og brukte ganske akkurat ti arbeidstimer. I dette tilfellet ble det to knuter pluss meddraget(sammenføyningen) mellom knutene. I disse ti arbeidstimene inngår også klargjøring( lage kinninger osv.) av de to stokkendene det skulle laftes ned på og høvling.

Det går med endel tid, men hvis det skremmer noen fra å gå igang med å lafte, så må man huske på at en stokk i dette tilfellet( diameter på 50-60 cm)utgjør tre til fire kvadratmeter vegg, så bygget vokser jo ganske raskt allikevel.

[odd]

Hei, jeg har lest et par bøker om lafting, men den måten du viser er mye
enklere å forstå. Et spørsmål har jeg likevel. Stemmer det at du bruker "kinnhugg"
kun øverst på knuten, mens de fleste andre metoder bruker "kinnhugg"
både på oversiden og undersiden.? Hva er eventuelt ulempen / fordelen med det.?
MVH ODD.

[pupopa]

Hei, jeg er helt i begynnelsen av noe som ikke er et prosjekt ennå, men heller en ide. Jeg har veldig lyst til å lafte en superenkel hytte i skogen, rett opp i fjellet her. Tomt og eldgammelt fundament er klar, og jeg har altfor mange spørsmål som jeg ikke vil forsøple denne glimrende tråden med. MEN, noe som kanskje andre har tenkt på også:

1) Medraget - finnes det andre steder enn smier å få tak i noe sånt? Mulig jeg kan få noen til å sveise noe sånt, men jeg kan definitivt ikke gjøre det sjøl. Skjønner at det overhodet ikke er noe alternativ å prøve seg uten dette verktøyet?
2) Kompetanse - ti arbeidstimer på en syv meter stokk for noen som har peiling høres mye ut, men hytta skal jo stå en stund også. :) Har du egen eller andres erfaring hvordan det er med helt grønne "hobbylaftere"? Er det en ide å prøve seg litt på en rekke knuter først, før det blir "alvor"? Synes du at kursing er ubetinget nødvendig?
3) Barken - jeg liker ideen å bruke hele furustammer. Må jeg da ta av barken eller kan jeg bruke de som de er, forutsatt at de ligger noenlunde tett oppå hverandre? Hytta i vedlegget ser ut til å være bygget av forholdsvis ubehandlede tømmer, men så er jo den type laftebygg tettet mellom tømrene igjen.

Ellers kan jeg bare si: Fantastisk tråd!

Hilsen