Laftet tømmer vs. bindingsverk ?

[Maria]

Noen som har en anelse om hva som lønner seg økonomisk når det gjelder oppsetting av ny hytte; laftet tømmer eller bindingsverk? En modell fra en hyttekatalog er uaktuelt, plantegningen er 'unik'... Kanskje noen som vet hva slags materialer som lønner seg?  :)

[Hans]

Hvis det er bare pris du tenker på, så er bindingsverk som regel betydelig billigere enn laftet tømmer.

[petter`n]

Tømmer er jo flott dersom man har rimelig tørre materialer, leste i Hytteliv at det er mange fuktige stokker i omløp og da kan det ta flere år å få det tørket. :-\

[hans9001]

En laftet hytte har dårligere islolasjon. Man kan jo kle de laftete veggene, men da forsvinner vitsen med laft.

[tmoen]

Hei
Forskjellen mellom tømmer og reisverk er blandt annet at hytter av tømmer bruker 3x så lang tid på å bli varm i forhold til en i reisverk.Men så holder den mye bedre på varmen enn reisverk.(8" tømmer tror jeg tilsvarer 15cm isolasjon)
Eks Med 23 grader i hytta kl.23oo og -20 grader ute var temperaturen inne kl 0800 neste morgen sunket til 19 grader.Hadde jeg hatt reisverk så ville temp. vært vesentlig lavere.

mvh

tmoen

[hans9001]

Du mener nok bindingsverk. Reisverk er noe annet, det er slags loddrett laft og er ikke brukt i Norge idag.

[JohannesAarmo]

Først vil jeg bare understreke at jeg er subjektiv i mine uttalelser om tømmerhus og hytter. Jeg jobber nemlig som selger av finske tømmerhus og hytter i furu.

Jeg mener ut i fra de tallene jeg sitter og jobber med hver eneste dag at finsk tømmer ikke koster mer enn bindingsverk i Norge. Uansett, håndlaft eller maskinlaft, er bygget laftet ordentlig etter instruksjonene så varer et tømmerhus mange, mange tiår lengre enn bindingsverk. Hva som lønner seg økonomisk ser man først når man må bygge nytt, restaurere eller skal selge hytta.

Tidligere har laft i fra baltikum vært ettertraktet på grunn av lav pris. Denne prisen har nå gått i været. Til sammenligning har de finske prisene holdt seg stabile hele tiden.

Håndlaft er selvfølgelig dyrere enn maskinlaft og bindingsverk, da håndlaft er i følge meg et kunstverk som krever gode håndverkere som stiller strenge krav til hvert eneste lille hjørne i bygningen. Håndlaft er pent! Det er bare så synd at håndlaftere må kjempe mot klokka og samtidig presse prisene og dermed kan det oppstå at det kommer og går noen fugtige stokker innimellom.

En maskinlaftbygning har samme fordeler som en håndlaftbygning. Her kan man tydelig se at den økonomiske fordelen ligger hos maskinlaft, da disse bygningene krever mindre manuellt arbeid i alle prosesser. Bygningene produseres og kan leveres mye raskere. (Feks. kan en bygning leveres på byggeplass 3 måneder etter kontrakinngåelse, uansett størrelse.) I tillegg krever maskinlaft ingen "ekspertise" under laftingen, da tømmerstokkene er produsert i millimeterpresisjon og behøver sjeldent til aldri å tilpasses.

På akkurat samme måte som at jeg er subjektiv på dette tema, vil jeg vise til min oppfatning av bladet Hytteliv: Min oppfatning er at jo større annonsene er, jo mer positiv omtale får produsentene i bladet. Det skal også være sagt at jeg kjøper hytteliv og trives med å lese i bladet. Her er det mye nyttig og mye unyttig å lære.

Laftebygninger kan isoleres med feks. Ultimat, Glava eller Rockwool. Dette kan gjøres ved å lekte ut, enten innsiden eller utsiden, og deretter slå på tømmerpanel som matcher tømmeret. (Her vil ytterst få merke at det er lektet ut og isolert.) Alternativt kan man velge et tykt tømmer som erstatter all ekstra isolasjon. U-verdier for laft er langt snillere enn til bindingsverk, uten at det har noe å si. Tømmer har helt andre egenskaper enn bindingsverk, slik som 'tmoen' nevnte ovenfor.

En kort og konsis konklusjon må vel bli følgende: Alt av byggematerialer er dyrt i Norge.

Lykke til på jakten...

Hilsen
Johannes Aarmo

[hobbylafter]

Hei :)
Ingen tvil om at tømmervegger holder godt på varmen, men det forutsetter skikkelig lafting. Alt for ofte ser man store glipper i sammenføyningene på lafta hytter. Jeg har ved flere anledninger sett åpninger i lafteknutene som er så store at man kan stikke inn en blyant, og da kan det ikke bli annet enn kaldt.
Laftet skal være helt tett. Faktisk så tett at du ikke kan få inn et papirark i sammenføyningene i knute og mellom stokker.


mvh
hobbylafter

[lakjolst]

Jeg reklamerer gjerne for Hytter Med Neven.

Grunnen til at laft har blitt dyrt i norge, er ikke laftetømmeret, men lafteutbyggerene. Det er for få av dem og de selger til romantikere ;-).

To ting å huske på i den tekniske diskusjonen: Laftets veggtykkelse oppgis ofte i diameter tømmer, mens kuldebroa er over den flaten som er i kontakt med neste stokk; altså noe mindre enn diameter. En 8" laftevegg (oppgitt i flere sammenligningstabeller) har i såfall bare 6" "kuldetykkelse".
Samtidig skal man huske på at det er forskjell på bindingsverk og bindingsverk; både i materialer og mengde isolasjon er det store forskjeller ute og går i den litt ustandardiserte hytteverden.

Har man tatt høyde for å få rette sammenligningsverdier, så ender man opp med at:
For moderne hytter som skal holde (nesten) hus-standard (ca 15cm isolasjon og oppover), er bindingsverk bedre. Laft blir for grovt og vanskelig; for mye skjer i fuktavgivelsen og avvikene som skal håndteres blir for store. Dermed eventuelt dyre.

For hytter av tradisjonell type som skal vedfyres for en helg av gangen eller deromkring, virker det bedre for meg å bruke lafteteknikker. Dette forutsetter en tømrer som vet hva han gjør, men blir enklere og like varmt. Treets varmemagasineringsevne er, som også nevnt her på forum, bedre.

Lenke til studie her.

[hobbylafter]

Hei igjen :)
Jeg reklamerer gjerne for Moalaft.

Moa har lært meg mange nyttige ting om lafting, og så har han latt meg få stå i hans lokaler og kose meg med hobbyen min.

Når det gjelder ovenstående innlegg har jeg lyst til å kommentere punktet der 8" blir 6" hva gjelder "kuldetykkelse". Der stokkene er føyet sammen vil det være et isolert hulrom. Det vil si at her er lafteveggen mer lik en vegg i bindingsverk. Fra gammelt av brukte man mose i dette hulrommet. Mosen har den spesielle egenskapen at den faktisk ekspanderer noe når den tørker. Et annet naturprodukt som flere bruker i dag er sauull. Flere forfattere av lærebøker i lafting anbefaler at man holder seg til en av disse to naturmaterialene.

Når det gjelder prisen på laftebygg( håndlaft), så er den veldig avhengig av antall knuter( dvs. sammenføyninger i hjørnene). Alle som har prøvd å lafte vet at knutene utgjør minst 75% av laftearbeidet. Derfor kan laftekassa til en liten hagebod raskt koste fem- seks, og kanskje syv tusen kroner pr. kvaderatmeter grunnflate, mens ei laftekasse til ei 60 kvaderatmeter hytte/anneks kan lages for kr. 2500,- pr. kvadratmeter grunnflate, og hevder seg dermed godt i konkurransen med bindingsverk. Tar man jobben med å høvle stokkene selv, slik at lafteren kun føyer stokkene sammen, kan man sikkert forhandle seg til en enda hyggeligere pris.


mvh
hobbylafter

[swande]

Vi hadde en runde på dette med laft vs reisverkshytte da vi skulle igang med vårt hytteprosjekt. Vi sjekket ganske grundig erfaringer fra folk med laftehytter og ble overrasket over hvor mange som hadde eller hadde hatt problemer med trekk, sig og utettheter.

Sikkert like mange erfaringer som hytter og kvaliteten variere sikkert mye, men vårt inntrykk var at mange opplevde trekk fra hjørner, vinduer, noe kunne fortelle at de ikke klarte å få opp varmen når det var vind.

Andre hadde historer om reklamasjoner på vinduer og dører som satt seg og tømmer som var satt opp for fuktig.

En annen ting er at laftehytter er mindre fleksible om en ønsker å gjøre endringer. Skal en vegg flyttes, skal det bygges ut osv, er bindingsverk enklere.

En annenting er at laft kanskje er en litt bonderomantisk trend som kanskje ikke er like spennende om 10-15 år.

Vi følte oss iallefall tryggere og mer komfortable med å velge tradisjonelt bindingsverk, men smak og erfaringer er selvsagt ulike.

Hva er andres erfaringer med laft?

[vania_yurkevitch@yahoo.fr]

Laftet hytte sevsagt
www.modultre.no