Her beror det vel på hva man har for samvittighet, om hytten skal selges og risiko for vannskade og problemer med dekking på forsikring...
Har besvart spørsmål under ut ifra min tolking og erfaring

1: Hva betyr "innvendig røropplegg"? Snakker man her om et fast montert trykksatt distribusjonssystem eller betyr det også at enhver slange med pumpe fra en beholder på f.eks. 30 liter under vasken til et blandebatteri er "innvendig røropplegg"?
- Jeg tolker innvendig røropplegg som fast monterte rør som er en permanent installasjon
  koblet til eksternt vann.
  Hvis det enkelt og raskt kan fjernes og er begrenset mengde vann ville jeg ikke se
  problemet da det kan fjernes ved pålegg og skader ved lekkasje vil være begrensede.

2: Er det mye styr i form av dokumentasjon/søknadsprosess og gebyrer/kostnader å få en innvendig tank og lite rensesystem godkjent? Det synes som kravene i hht forskriftene er ganske omfattende.
- Ja og det varierer fra kommune til kommune men det må søkes, installeres og godkjennes.
  For meg kostet det 100.000kr for søknad, gråvann rensesystem, graving og innkobling
  (Var allerede lagt inn vann som ikke var godkjent, så ingen ny rørtrekking var nødvendig)
  I tillegg er det årlige kostnader på 5-6.000kr for tømming og kontroll av rensesystemet

3: Noen som har tips til lure løsninger?
- Se eks: https://www.hyttetorget.no/vannsystem

Jeg driver å pusser opp en gammel hytte og har begynt å tenke på løsninger for bruk av vann. Er tale om en enkel hytte og det er et fokus på å holde kostnadene lave. Er innlagt 230V med 40A enfase hovedsikring.

Opprinnelig levde jeg i den tro at så lenge man bar inn vann manuelt så gikk man klar av krav om søknader og tillatelser for godkjente løsninger for gråvann. Tenkte derfor først å etablere en tank med pumpe og el-vannvarmer samt rør som distribuerte dette vannet til kjøkken og bad. Gråvann var tenkt å gå til enten et lite rensesystem (eks Vera Compact) eller infiltrasjonsgrøft.

Imidlertid så ser jeg nå at flere kommuner definerer innlagt vann også som "innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig)", hvilket muligens medfører at opprinnelig plan faller inn under forskriftens krav.

Selv om det ikke står i forskriften har jeg forstått det slik at praksis er at tanker på 20-25 liter ikke omfattes, jf. uttalelse fra miljødirektoratet

Jeg har derfor tre spørsmål:
1: Hva betyr "innvendig røropplegg"? Snakker man her om et fast montert trykksatt distribusjonssystem eller betyr det også at enhver slange med pumpe fra en beholder på f.eks. 30 liter under vasken til et blandebatteri er "innvendig røropplegg"?

2: Er det mye styr i form av dokumentasjon/søknadsprosess og gebyrer/kostnader å få en innvendig tank og lite rensesystem godkjent? Det synes som kravene i hht forskriftene er ganske omfattende.

3: Noen som har tips til lure løsninger?

Har fått tak i en standard snurredass, men uten varmekabel. Jeg har lyst på dette pga høy bruk. Snakket med butikk som skulle ha 3600 kr for originalkabel på 4 meter.

Spørsmålet er om jeg kan bruke en vanlig frostsikringskabel fra Biltema i stedet? Tåler de å stå nedsenket i væske kontinuerlig?

Hei

Har en brukt snurredass på hånden. Eneste er at den ikke har varmekabel. Er dette mulig å ettermontere?

Ser at noen nye modeller har urinseperasjon med mulighet for tilkobling av vann for å skylle urindelen. Noen som har erfaring med dette?

Få høre hvordan det går/gikk, litt nyskjerrig:-)

SitatJeg hadde samme problem tidligere når jeg hadde AGM. Delte de og målte, fant det dårlige med en gang.

Da gjør jeg et forsøk 👍🏼
Takk for svar
Terje

Installerte for noen få år siden en Toshiba varmepumpe på hytta på fjellet. Den sliter tydeligvis i kalde og snøtunge vintere slik vi hadde nå, pga. kulde og snøfokk.

Lamellene på utedelen pakker seg med is og snø, og av-isingen den innimellom kjører klarer tydeligvis ikke å holde den isfri. I vinter er det ekstremt mye snø og snøfokk, så selv om utedelen står i sitt lille hus så drar den også inn snø i maskineriet, slik at gitteret foran vifta var helt tett av snø. Viftebladene var også dekket av snø. Var høylydt brumming og rakling fra den en stund, så jeg var redd den var kaputt.

Ble en periode med nullføre nå, så litt kjøring i kjølemodus fjernet snø og is. Så ut til å funke OK etter det.

Andre med erfaringer omkring dette? Avisingssyklusene klarer vel ikke å tine is og snø når det er 15-20 kuldegrader? Må jo pøse på med mye varme for å klare det?

Og avising ved å kjøre i kjølemodus funker vel heller ikke når det er ekstra kaldt?

Jeg hadde samme problem tidligere når jeg hadde AGM. Delte de og målte, fant det dårlige med en gang.

Hei jeg har et 48v anlegg hvor jeg har 8 stk batterier i en 4P2S konfig dvs det er 24 volt batterier .ca 6,7kWh nominell effekt . Lader opp til 90-95 % på dagtid og selv m lite strømbruk(dvs litt led lys og 2-3 runder m jets'n . Kansje et par timer m tv'n ) så detter det ned til 50-55 på morran etter . Batteriene er nok 8-10 år(AGM) har et par batterier i reserve , så lyst til å prøve å finne ut hvilket batteri som er dårligst og bytte dette ut . Tenkte kansje å koble fra alle batterier og la det stå et døgn uten noe lading/belastning . Måle da og se hvem som evt har droppet mest . Kan det avdekke et dårlig batteri ?blir mye jobb og lang tid for å ta en kapasitetstest . Dette blir en midlertidig løsning da jeg har Tesla batterier på gang . Men lyst til å prøve

For solceller trengs ikke dumplast det ordner laderen.

Dump last er for å bremse vindturbinen når batteripakken er full ladet og ikke tar mer ladning, ellers spinner den sønder...

Jeg har ikke erfaring på beregning av dump last men hvis du skal ha 2 laster så må de nok seriekobles.